Buer og burester i fjellet

Registreringsprosjekt ved Dovre historielag

 
Om prosjektet Registrer bu    Registrer degLogg inn
Bankehytta / Sl - 1685 mRudimåsåhuset - 3174 mSætromsmåsåh - 3175 mNistugumåsåhu - 3364 mBottmåsåhuset - 3409 mVed vegen til L - 3487 mStuguflotbua - 3594 m

Opplysninger om Ryddølsdalen SLETT.

Legg inn bilde Legg inn kommentar

Last opp bilde

Du kan her laste opp bilder knyttet til den aktuelle bua/buresten.
Bildene må være i jpeg-format, og maks størrelse er 1 MB.

Velg fil:
Fotograf:
Tidfesting:
Informasjon:
 *
 *
Telefonnr må ha 8 siffer.
 

Legge til kommentar

Du kan her legge inn utfyllende opplysninger / kommentarer knyttet til bua.

Kommentar:  *
 *
 *
Telefonnr må ha 8 siffer.
 

Status for registrering

Vurdering av opplysninger, bilder m.m.

Status bilde:
Status tekst:
Relevans:
 
 

Arbeidskommentar - internt bruk

Opplysninger / påminnelser / vurderinger m.m. underveis i arbeidet.

 
ID:949
Område:Østsida sør for Grimsdalsvegen.
Plassering:R
Koordinater: 32V 0518210 6867018
Bruk: vassveg
Historikk:I omtala av vassvegar til Siljehaugen, Rindal og Stordalen (ID 907) ser ein at det har vore eit dele på rennegangen. Der har eine rennegangen gått bratt nedover mot åa att. Her kan det vera ei tuft av steinar, eller kanskje vatnet har spyla fram steinane. Kvifor denne siderenna er her veit ein ikkje, men ein kan tenkje seg fleire alternativ: 1. Dele på vassvegen kan og ha fungert som ei teppe, ved at dei kunne regulera vassmengda ned til gardane. Kanskje kunne ein her "legge tå" vatnet dersom ein fort måtte stoppa det. "Tufta" kan da vera at steinane rett og slett er vaska naturleg fram. Lengre framover kunne vatn på avvegar føre til ras i dei bratte dalsidene. 2. Kan vatnet ha drive ein kvennkall her? Etter Storofsen vart truleg alle kvennene langs Ryddølsåe øydelagt. Kan det ha vorte sett opp ei enkel felles kvenn, i all hast her? Ein må tru at bygging av nye kvennhus, graving av nye kanalar og dammar tok tid. 3. Kan det ha stått ein vassdrive slipestein her? Det var mange trerenner som måtte lagast og skiftast ut. Det var viktig med god og kvass reiskap, slik kan "tufta" ha vore ein slipestein drive av ein kvennkall, der arbeidet med rennene føregjekk. Når ein noko lenger ned les om furutrea skjønnar ein kor mykje arbeid det var å få laga ei god vassrenne. 4. Eller har det vore noko anna her som ein måtte ha rennande vatn til?


På same turen oppdaga ein nokre furutre som sto på gjelkanten med eit sår/spor i stamma. Dei står rett opp for der rennegangen hadde lege. Skadane på trea er påført av folk, ein kan tenke seg at ein vaksen person har drege ei øks nedover trestamma slik at det blir eit spor heilt ned mot rota. Dette er tre som nå kan vera fleire hundre år gamle. Etter som trea har vakse har det vorte daud ved der skaden er påført, på sårkantane har det danna seg "kvåe". Mest truleg er desse trea tenkt brukt til vassrenner. Det vil vera lettare å hogge ut den daude veden, og treet vil halde lenger da "kvåen" beskyttar. Å klargjera trea på denne måten er ein langvarig prosess men trea kunne berre stå til den dagen ein hadde bruk for dei. Og dei som laga trerenner her på 1700-talet trudde sikkert at trerenner ville ein ha bruk for i all framtid. Hausten 2022 fekk vi med oss nokre karar med skogs-erfaring, Steinar Moldal, Ivar Teigum, Jostein Espelund og Ragnar Bjertnæs. Konklusjonen vart: "Eit tre er det ikkje gjort noko med hvis det ikkje blir til noko forbedring av treet."
Eiere:SLETT. Bilder over til 907
Tilstand:
Bygningsmåte:
Størrelse:
Kilde:

Registrert av:Anders Bjørke

«Tufta»" Mai 23 Foto: MK